Home

Bibelen om Israel

c) Rommer Guds herlighet…
Som akasien dannet basisen for det som skulle romme Herrens herlighet (tabernaklets planker), ser vi at Kristus kommer fram som den som er full av himmelens herlighet. Og legg merke til følgende: Dette begrenser seg ikke bare til en, men til de mange – ut fra den ene. Og her kan vi minne hverandre om hva Jesaja uttrykker: -Når du gjør hans sjel til et skyldoffer, skulle han se etterkommere og leve lenge,… (Jes.53:10) -Den herlighet du har gitt meg… har jeg gitt dem… (Joh.17:22)
Med bakgrunn i disse tanker, kan vi gå videre – helt fram til jødene og Israel som nasjon. De skal være bærere av Herrens herlighet. Den tiden kommer snart!

 

HEMMELIGHETEN I AKASIE-BUSKEN - DEL 1

I vår serie om de bibelske trær har vi ikke tatt med Akasietreet. Derfor presenterer jeg det her. Fortsettelsen av serien vi startet på i forrige nr. kommer i neste utgivelse.

Litt kunnskap om selve akasietreet:

Akasie – en kilde til parfyme og medisin:
Det er mange forskjellige slags akasier, noen trær kan bli opptil 10 meter høye, andre er lave buskvekster – med eller uten torner, med spredte blader, blomstene oftest hvite eller gule. De såkalte kassia-blomster (om disse kan man lese i 2.Mos.30:24 og Sal 45:9) er velluktende og benyttes i parfymerier. Av noen slag får en gummi og fargestoff, av andre utvinnes medisiner.

Vi merker oss her at vi er kommet til et antall trær på syv.
Neste studie blir et dypdykk i Tornebuskens forunderlige tale.

Toppen

De profetiske trær

Del 2 – Hemmeligheten i tornebusken
I juni-nr av Sjibbolet 2009 gav jeg en kort innføring i de forskjellige trær som omtales i Skriften. Vi så at hver for seg bærer de i seg profetiske årringer som taler om Israel på ulike måter til forskjellige tider.
Når vi nå skal se nærmere på disse trærs budskap, skal vi først betrakte Tornebusken. Da slår vi opp i 2.Mos.3,1ff. Sentralt i denne beretningen er Guds plan med Israel. Men oppsiktsvekkende er det at Gud formidler budskapet til sin tjener gjennom en Tornebusk som ikke brenner opp!

HVORDAN KOM TORNEBUSKEN INN I VERDEN?
I følge 1.Mosebok 3,18 virker det som om torner og tistler ble et av mange resultater etter syndefallet. For de fleste representerer torner noe ubehagelig – noe du helst vil unngå.
Se vi på Jødenes historie opp gjennom tidene er de gjenstand for noe av det samme ubehaget blant folkene. Men før vi går nærmere inn på betraktningen i så måte skal vi se den tekniske beskrivelsen på tornebusken:
Det sies, ifølge en oppfatning, at den tornebusken som Herren åpenbarte seg i overfor Moses var en Rubus sanctus, en liten bjørnebærbusk med nedadbøyde torner, store bær og små rødaktige blomster. Den vokser nå bare på Sinaihalvøya.

To ting i denne opplysningen er av stor symbolsk interesse:
1. ”nedadbøyde torner”, 2. ”rødaktige blomster”.

HVORDAN KAN VI SI AT TORNEBUSKEN SYMBOLISERER ISRAEL?

Under denne tiden er det at Herren taler til Moses gjennom tornebusken.
Stemmer karakteristikken fra tornebusken på folket under fornedrelsestiden? Ble de hatet?
Svaret blir Ja. Når vi undersøker hva de måtte gjennomgå av fornedrelse under de hundreder av år de var treller under egypternes faraoer. Og, det var dette Gud understrekte i sin samtale med sin utkårede tjener Moses – for han sier: ”Og Herren sa: Jeg har så visst sett mitt folks nød i Egypt. Jeg har hørt deres klagerop over slavefogdene, og jeg vet hva de lider”. Og Herren ser når hans barn lider!
Legg merke til smerten som rammet folket da Moses ble født! Det står dramatisk fremført i 2.Mosebok 1,16: ”Når dere hjelper de hebraiske kvinnene til å føde, så skal dere se etter i fødestolen. Er det da en gutt, skal dere drepe ham, er det en pike, kan hun få leve”.
Men det var ikke bare på dette området de hebraiske familier led. Tenk hva Farao gjorde med de hebraiske trellene. Vi leser om det i 2.Mos.1,v.11.og v.13 14. ”De forbitret livet for dem med hardt arbeid i leire og tegl og med all slags arbeid ute på markene…” (v.14a).
Konklusjonen: Egyptens Farao gjorde hva han kunne for å ydmyke og fornedre folket, og – hindre deres utvikling!

Men Gud viste Moses at Tornebusken skulle ikke brenne opp. Han hadde bestemt å åpenbare sin makt på dem og igjennom dette folket. Herunder kan vi nevne hva Herren sa til folket i 5.Mos.7,7-8: ”Ikke fordi dere var større enn alle andre folk, fant Herren behag i dere, så han utvalgte dere. For dere er det minste av alle folkene. Men fordi Herren elsket dere, og fordi han ville holde den eden han hadde sverget deres fedre, derfor førte Herren dere ut med sterk hånd og fridde deg ut av trellehuset, fra faraos, egypterkongens hånd”.
Vi får et lite innblikk i hvordan atmosfæren var blant folket når vi leser 2.Mos2,23: ”Da lang tid var gått, døde kongen i Egypt. Israels barn sukket over sin trelldom og klaget, og deres rop over trelldommen steg opp til Gud”.
Gjennom denne beskrivelse vi har nevnt er det Tornebusken som fornedrelsens busk vi møter i folket. For egypterne var i sin framferd, redd for hebreerne. Og vi møter de ”nedadbøyde” tornene. De var tallrike, men likevel slaver!

TORNEBUSKEN BRANT, MEN DEN BRANDT IKKE OPP
Da Herren åpenbarte seg for Moses gjennom tornebusken. Så hadde han ”..så visst sett sitt folks nød i Egypt.” Og han åpenbarer seg på denne måten!
I dette ligger det en ”dypere mening”, for å bruke uttrykket til Paulus når han underviser Galatermenigheten om de to kvinnene – Hagar og Sarai (Gal.4,24a). I den brennende tornebusken åpenbarer Herren seg for et folk som ønskes å være underkuet. Men Herren tillater ikke at de ”brenner opp” – derfor åpenbarer han seg gjennom Moses som deres Frelser og redningsmann.
Og når Gud taler ut fra symbolet for smerte og forkastelse og fornedrelse er det Ildens Gud som taler om utfrielse og en ny tid!

Vi la også merke til at den ellers så triste og intetsigende tornebusken ble prydet med rødaktige blomster. Og i dette har vi også en ”dypere mening”. For ut fra dette folk i fornedrelse, og på randen til total avhengighet under Egyptens Farao, lar Herren det føde frem en ”blomst” som skulle føre folket ut av underkuelsen – Moses gjør antré!

Rødfargen symboliserer blodsutgytelse og offer. Således taler blomsten på tornebusken om at veien ut av underkastelse går gjennom offer. Moses måtte ofres! Hva ble ofret hos ham? Jo, det gikk for seg to ganger på det personlige plan: Først måtte han ofre sin stolthet – det tok 40 år! Det neste som skjer er under tilbakereisen til Egypt at det neste offer skjer. Les 2.Mos.4,24-26!
Men den rødaktige blomsten som vokser ut fra tornebusken, som har stått i lys lue – taler om noe mer – nemlig at den gudstjeneste som folket skulle utføre ble innvidd med blod inntil tiden kom da Han framtrådte på arenaen som skulle være selve ”rosen” i flettingen av akasietorner – Guds Lam som bar verdens synd! Og da er det slutt med torner – for jøde først, og så for greker(Rom.1,16) – FOR HAN TOK ALL FORBANNELSE PÅ SEG – for det er skrivet: ”Forbannet er hver den som henger på et tre!”(5.Mos.21,22-23; Gal.3,13-14).
Ilden som brenner i tornebusken kan jo selvfølgelig anvendes i ulike relasjoner. Men her må den primært kobles til Israel som folk og nasjon. Og da er det Ildens Gud som åpenbarer seg gjennom folket som har vært gjennom ildprøve i 430 år. Og denne Ildens Gud gikk med dem ut fra Ørkenen og gjennom ørkenvandringen, og skal være med dem frem til han får dem frem til Vintreets tid i det tusenårige rike.
Men tornebusken finner du ikke igjen i det Tusenårige rike! Forklaringen er den at det som tornebusken representerer er et tilbakelagt stadium for Israel som nasjon og folk. Fornedrelsestiden for Israel er for lengts et tilbakelagt stadium og Vintreets tid er i full blomst.

La meg avslutte med å minne om den velsignelse som Moses lyste over Israels barn før han døde. Spesielt vil jeg gjøre deg oppmerksom, sett med bakgrunn i vår tema, det han sier til Josef: 5.Mos.33,13-17. Setningen du bør merke deg er: ”…og med nåde fra ham som bodde i tornebusken!”.
Bostedet tornebusken er forbi, men nåden fra han som bodde der gjelder for Israel fremdeles.
Neste betraktning blir om Myrtebusken…..

Israels historie symbolisert gjennom Myrtebusken

Del 3
Innledning
Sist vi betraktet dette temaet så vi litt nærmere på Tornebusken og hemmeligheten i den.
Denne gang skal vi betrakte et interessant symbol på Israels historie – Myrtetreet.
Vi skal merke oss at dette treet har et budskap i seg som strekker seg bakover og frammover.
Bakover sett i historiens lys, og framover sett med profetiske briller.
Hovedtankene i vår tilnærming til dette tema ligger i de naturlige fakta i Myrtebusken.

Dette forteller oss to interessante ting om jødene.
Det ene forteller oss om styrke. Og det andre (at de vokser i små lunder) taler om et folk som er spredt rundt omkring i verden, men allikevel bærer de en indre styrke mitt i adspredelse.
La oss først se litt nærmere på deres styrke:

Vi kan konkludere med at vi sitter igjen med følgende sannhet: Uansett hva som har vært forsøkt, så har det ikke lyktes å utrydde dette folket! Hvorfor? For det er et folk som er beskyttet og voktet av overhyrden. Selv om de har vandret gjennom ”dødskyggens dal”, og det har vært bare en rest igjen - har de erfart at Hyrden har vært med dem. ”Din kjepp og stav trøster meg”.
Det vi her har sett - er Myrtetreets styrke og kraft fordi at Herren nåde er som en voktende hånd over dem. Fordi: Han har framtidsplaner med sitt folk!!

2. Det neste som vi møtte i denne beskrivelsen er den spesielle natur at de vokser i små lunder.
Her møter vi den kjensgjerning at de har vært spredt rundt forbi utover hele verden helt fra romermaktens angrep på dem i år 70. Det har vokst opp små samfunn av jøder omkring i verden. Disse har funnet hverandre, vokst sammen, dannet jødiske samfunn sammen med egen synagoge for gudstjeneste.
Få trær – om noen i det hele tatt, illustrerer så sterkt akkurat denne siden ved det jødiske folks historie. Myrtebusken vokser ikke opp som svære skoger og dekker store områder, men den vokser som små lunder.
Det jødiske folk skal ikke overta andre folks kontinenter og landområder som en voksende stor og dominerende skog. Men i adspredelse og landflyktighet utgjør de bare små ”lunder ” midt mellom de andre nasjonene. Og dette ser vi når vi leser skriftsteder som 49,21 ”Og du skal si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse barna? Jeg var jo barnløs og ufruktbar, landflyktig og jaget bort”.
Vi kjenner til at det har vært perioder for jødene med både ”landfast” grunn og tider med landflyktighet. De bodde som fremmede i Egypt i over fire hundre år. Så fulgte en tid med land som de inntok ”fot for fot” – hvert sted du setter din fot på skal høre deg til (se Josva 14,9).
Men hovedtanken med myrtetreets vekst i små lunder finner vi ikke før etter år 70 – da ble de adspredt til den store verden.

Så kan vi spørre: Skulle folket være et folk i landflyktighet og bare sitte i det fremmede land med ”vinduet åpent mot Jerusalem”, som Daniel – og hjertesukket utformet i setningen: neste år i Jerusalem – skulle de ikke få oppleve å ta det på nytt igjen i eie?.......

4) Det skjulte profeti i Myrtetreet!
a. Myrtetreets skjønne form og bladenes friske grønnhet gjør myrten til en av hagens mest likte prydvekster.
Vi kan lese med hverandre hva Jesajas sier i kapitel 41 og vers 19: ”Jeg vil la sedrer, akasier, myrter og oljetrær vokse fram i ørkenen. Jeg vil la sypress, lønn og buksbom gro sammen i ødemarken – så alle skal se og kjenne og legge seg på hjertet og forstå at Herrens hånd har gjort dette, og Israels Hellige har skapt det.”
Det som her sies er av profetisk betydning. Det interessante er å legge merke til at det nevnes i dette verset flere profetiske trær som skal forvandle ørkenen – her møter vi foruten myrten også akasie og oljetrær osv.. Så når det så klart uttrykkes at dette skal skje er det et følgelig løfte om en så fullstendig frelse fra alt ond at selve ørkenen skal forvandles til en hage!
Og, - vi kan jo bare skyte inn å si: Dette ser vi allerede begynnelsen av - for landet har befestet seg og skal utvide seg. Les i denne sammenheng Jes.35,6ff..
Men tilbake til Jes.41…Legg merke til hva som står nevnt når det gjelder hvem som er motakeren av dette budskapet: ”Og du Israel, min tjener! Jakob, som jeg utvalgte, ætling av min venn Abraham!” (v.8. les helt fram til v.20!).
b) Det er nevnt ”sedrer”, ”akasier”, ”myrter” og ”oljetrær” i vers 19!

Disse trær har visse fellestrekk! Det fellestrekket de har er at de taler om samme folk og ender opp i samme land – når vi beskuer det på en symbolsk måte.
Og, når det gjelder vårt tema i dette studie – så skal altså det som myrtereet symboliserer (jødene spredt utover i verden) få komme tilbake til sitt utgangspunkt etter årelange vandringer. Faktisk skal det ikke være en eneste busk igjen av folket i landflyktighet og adspredelse – de skal hjem fra å være plassert i ulike ”lunner” til å bli samlet i en eneste stor skog – ISRAELS LAND! Når de vandret ut av Egypten ble det sagt til Farao: ”Men Moses sa: Du må også la oss ha slaktoffer og brennoffer, så vi kan ofre til Herren vår Gud. Også buskapen vår må være med oss. Ikke en klov må bli igjen….”(2.Mos.10,25-26). Den samme innstilling skal være rådende når de for siste gang skal fylle landet – alle skal tilbake – alle myrtelundene ! Les følgende skriftsteder: Mtt.24,30-31, og legg merke til setningen – ”Han skal sende ut sine engler med veldig basunklang, og de skal samle hans utvalgte fra de fire vindretninger, fra himmelens ene ende til den annen”.
La oss avslutte med et sitat fra Jeremia-profetiet: ”Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet i nord og fra alle de landene som han hadde drevet dem bort til. Og jeg vil føre dem tilbake til deres land, det som jeg ga deres fedre…” (Jer.16,14-15 )
Vi avslutter her betraktningen om Myrtetreet.
Neste studie blir om Fikentreet.


Jon Erling Henriksen
reisesekretær for NPAI

Toppen
 

Det finnes fortsettelse av denne serien om de profetiske trær:

 

De profetiske trær del 3	pdf-dokument som krever Adobe Reader	- last ned
De profetiske trær del 4	pdf-dokument som krever Adobe Reader	- last ned
De profetiske trær del 5	pdf-dokument som krever Adobe Reader	- last ned
De profetiske trær del 6	pdf-dokument som krever Adobe Reader	- last ned

Herrens ord

Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning. 2Tim 3:16-17