| |
Februar 2012
Etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning for ca. 20 år siden, var
det nok mange som håpet på at demokrati og grunnleggende
menneskerettigheter ville endelig finne sin plass i dette enorme
landet. Dramatiske hendelser som murens fall i Berlin og Jeltsins
triumf som ny russisk leder, burde ha satt sine spor.
Under årene har det dessverre kommet mange signaler som gir grunn
til bekymring om den russiske bjørn har lagt sine gamle holdninger
bak for godt. Stemmegivningen i FN sikkerhetsråd hvor Russland slo
seg sammen Kina og stanset et resolusjonsforslag mot Syria, gir
grunn til uro.
Russland har helt i fra Stalins tid vært Syrias våpenleverandør og
sterkeste medspiller i de utallige konfliktene som landet har selv
brakt seg opp i. Da Israel nedkjempet og slo ut 3000 stridsvogner på
Golanhøydene under Yom Kippur krigen i 1973, var det sovjetiske
krigsmateriell som ble til en ruinhaug. Da Israel nedkjempet seks
nasjoner under 6 dagers krigen i juni 1967, var det sovjetiske
kjøretøy og tanks som brant opp langs sanddynene i Sinai.
Ariel Sharon
Og ikke minst. Da general Ariel Sharon under krigen i 1973, sto med
sine soldater utenfor pyramidene i Kairo, var det Sovjet under
president Bresjnev som truet med verdenskrig dersom israelerne ikke
umiddelbart stoppet fremrykkingen. Under de drøye 60 årene som det
moderne Israel har vært til, er det ikke bare araberne som har fått
den ene ydmykelsen etter den andre. Det samme gjelder russerne.
Russerne har gjenåpnet flåtebasen i byen Tartus, en syrisk kystby
mot Middelhavet. Etter Sovjetunionens fall, lå den øde før russerne
gikk med på å ettergi mange milliarder dollar i gjeld mot at de fikk
tilgang til marinebasen. Dette skjedde i 2008, og russerne har
derfor store økonomiske interesser i landet Syria. I tillegg kommer
salg av militært utstyr for milliarder hvert år.
Dette og mange andre hensyn som det ikke er plass til å komme inn på
i denne artikkelen, er grunn nok til at Russland er villige til å
ofre noen tusener syriske liv for å se til at President Assad blir
sittende ved makten.
Enorm skuffelse
Av kommentarene gjengitt av representanter for de vestlige land
spesielt, er det en enorm skuffelse over at spesielt Russland ikke
tar mer hensyn til de tusenvis av live som går tapt i Syria. Det som
skjer nå er en regelrett borgerkrig hvor deler av befolkninger står
mot president Assads maktapparat. At de vestlige land kvier seg for
å gå inn i dette vepsebolet, kan man forstår. En befolkning
bestående av sunni, alawiter, kurdere, drusere samt noen kristne
arabere innbyr ikke til det. I tillegg kommer at landet grenser mot
Tyrkia, Irak, Iran, Libanon og hovedfienden Israel.
Russerne og selvfølgelig kineserne har dermed falt tilbake i det
gamle sporet med kalde fronter mot vesten. Kina har egentlig vært
der hele tiden, men de har hatt økonomisk fordel av å dempe fronten
mot de demokratiske landene spesielt USA og Europa. Kina har såpass
lang avstand fra Syria, at de er avskåret fra å drive en mer aktiv
støttepolitikk ovenfor Syria. Men her har altså Russland trådd til
med store sko. Tiden vil vise om de går av seg skoene slik det har
skjedd før.
Millioner av russere
Allikevel må situasjonen betegne seg som uoversiktig for Kreml
ettersom det er over en million russere som har utvandret til Israel
under Sovjetregimets fall. Disse har selvsagt fått israelske pass,
men er dog allikevel født og vokst opp i Tsarens rike. Mange av de
russiske jødene er inne i de israelske forsvarsstyrkene og har
ledende posisjoner. Det er nok mange russisktalende jøder som
bemanner de fremskutte forsvarsposisjonene på Golanhøydene på
grensen mot Syria. Vi går spennende tider i møtet.
|
Red. Tore Lie
Kald krig i FN utvikler seg
|
