| |
Han døde og oppsto og kommer igjen. I
dette bildet om Jesu gjenkomst finner vi både verden, Israel og
menigheten. Uttydningens kunst er å holde disse tre gruppene fra
hverandre men samtidig finne linkene mellom dem. Dette er et stort
studium som vi ikke skal gå inn på her
Tilbakeblikk
Når vi ser tilbake på året som har gått må en si at det har i aller
høyeste grad har vært dramatisk for vår verden. Spesielt gjelder
dette Midt-Østen og Nord-Afrika. Vi kan nevne Tunisia, Egypt, Libya,
Jemen, Syria og Libanon. De fleste av disse landene har grenser mot
Israel. Den såkalte ”arabiske våren” har blåst over disse
arabiske/muslimske landene og ført til store endringer. Denne
revolusjonen pågår fremdeles for fult i noen av disse landene. I
skrivende stund utkjempes det blodige kamper i Syria og i Kairo
demonstrerer mennesker daglig mot det sittende militærrådet og vil
ha en helt gjennom sivil regjering. Hver dag drepes nye mennesker og
makthaverne har gjennom hele denne revolusjonen vist at de ikke
viker tilbake for de mest avskyelige handlinger for å beholde
makten.
Folkeopprør
Denne form for folkeopprør vil fortsette inn i 2012 og mange flere
mennesker vil dette livet til. Den vestlige verden venter i spenning
på at denne strøm av vold og opprør snart skal komme til en
avklaring. En vet ikke hva som blir det endelige utkomme av alt det
som foregår i Midt-Østen nå men håper at de muslimske land som
befinner seg i regionen etter hvert må komme frem til en form for
demokrati.
Men så langt er det ikke noe som tyder på at noen av disse landene
skal ende opp med et demokratisk folkestyre, i alle fall ikke slik
vi har det i Vesten og USA. Tvert imot ser det ut til at det blir
mer islam om enn ikke den radikale formen av religionen.
Hatet mot Israel vedvarer
En ting er sikkert. Hatet mot Israel vil bli opprettholdt og
antisemittismen ånd vil fortsatt sitte dypt i folkesjelen. Igjen
viser det seg at dette hatet mot jødene og den totale avvisning av
staten Israel, vil være noe av et samlingspunkt for de forskjellige
politiske partier som nå kjemper om makten. Israel er det eneste
virkelige demokratiet i regionen og med en vestlig orientering. En
stormakt om du vil og med god økonomi og frihet for alle sine
borgere. Dette burde kunne være et eksempel for de andre statene i
regionen, men ingen araberstat ønsker å kopiere Israel eller bruke
jødene som eksempel. Den indre frykten for represalier fra de andre
araberstatene hindrer anerkjennelse og tilnærming. Parolen er
fremdeles: Ingen anerkjennelse av Israel, ingen forhandlinger med
Israel, ingen fred med Israel.
I staten Israel finns det også problemer. I grunnen er det utrolig
at man kan ha en stat som heter Israel med så mange forskjellige
mennesker samlet på ett sted. Her finner du jøder fra Nord-Afrika,
mange araberstater, Øst- og Vest Europa, Russland, Latin-Amerika med
mange flere. I flere tusen år har de levd utenfor landet Israel, i
andre kulturer og språk. Så kommer de sammen og bosetter seg i dette
lille landet i Levanten på grensen til Østen og skal begynne å
samarbeide om være ett folk. Det er bemerkelsesverdig at det i det
hele tatt har gått så bra som vi ser det i dag.
Israels militære overlegenhet
I året som kommer må Israel opprettholde den militære overlegenheten
vis a vis de arabiske statene. For det finns utrolige mengder med
våpen i regionen, ikke minst det som finns over grensen til Libanon,
Syria og Iran. Disse fanatiske muslimske fundamentalistene som
styres av sitt blinde hat mot jødestaten, vil ikke nøle med å bruke
makt for å utslette Israel om de fikk en god anledning til det. Bare
et enda sterkere Israel vil kunne forhindre en slik utvikling.
Derfor må Israel være overlegen i luften, på landjorden og i
havområdene.
Indre problemer i Israel
Vi har tidligere skrevet om ”settlerne”, dvs. bosetterne på
Vestbredden, eller rettere sagt i Judea og Samaria. De sier og
praktiserer at hele Israel tilhører jødene. Når regjeringen krever
at de skal rive sine bosettinger, protesterer de og nekter. Da
kommer det militære og river ned husene deres. Denne situasjonen er
i ferd med å utvikle seg til det verre og menneskeliv kan gå tapt på
begge sider. I 2012 vil denne spenningen øke og regjeringen må finne
en løsning som begge parter kan leve med.
Fattigdomsproblematikken er også noe staten må gripe fatt i. Det
finns alt for mange jøder i Israel som legger seg sultne hver kveld.
Tusener av barn mangler det mest elementære i livet. Allmenn
fattigdom er uverdig for en stat som Israel, ja for alle stater i
verden.
Iran – en atommakt?
Jeg tror kampen mot et nukleært Iran vil bli en stor hovedsak i
2012. Israel og USA har stått sterkt på at Iran ikke må få utvikle
en eller flere atombomber. Men det kan synes som om USA og Israel er
for sent ute for nå flytter Iran sine atomanlegninger under jorden
for å sikre at et angrep fra USA eller/og Israel ikke skal kunne
ødelegge disse atomanleggene. I kampen mot iransk dominans i
Midt-Østen seiler Saudi-Arabia opp. De er sterkt imot at Iran skal
bli den ledende islamske nasjon i regionen og har allerede vist
dette ved å styrke sitt militære nærvær i Rødehavet. Som vi har sagt
før: Midtøsten er en kokende gryte og det blir spennende å se
utviklingen i det nye året 2012.
Absolutte ting
En ting er vi sikker på. Guds ord vil bli oppfylt. Året 2012 kan bli
det året da Jesus Kristus kommer tilbake for å hente sin menighet
fra jorden til himmelen.
Han sier: Jeg kommer snart! Hold fast på det du har, for at ingen
skal ta din krone.
Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en støtte i min Guds tempel,
og han skal aldri mer gå ut derfra. Og jeg vil skrive på ham min
Guds navn, og navnet på min Guds by – det nye Jerusalem, som kommer
ned fra himmelen fra min Gud – og mitt eget navn, det nye. Åp
3:11-12
Torolf Karlsen
|
